Emil André Erstad (KrFU) har de siste ukene smertelig fått erfare den ekstreme kampen mot menneseverdet til barnet i mors mage. Han er blitt et hatobjekt etter uttalelser på abort etter voldtekt og incest. Jeg skal innrømme at nei til selvbestemt abort ved voldtekt og incest er kontroversielt. Men skal man først innføre dødsstraff her i landet, så er det den skyldige som bør henrettes, ikke en uskyldig tredjepart. I dag blir de som kjemper for livsretten og menneskeverdet til barnet i mors mage gjort til ekstremister. Mens massedrap av uskyldige barn blir normalisert og bagatellisert. Erstad har tatt parti med de aller svakeste i samfunnet – uønskede barn som i dag står uten både rettsvern og forsvar. For dette blir han uthengt som en ukjærlig ekstremist uten hjertelag for de voldtatte og overgrepsutsatte kvinnene. Det er ikke rettferdig.
Loven om selvbestemt abort er en ulykke for Norge, og hvert år blir mellom 13 000 og 16 000 barn tatt av dage. Antallet aborter etter voldtekt er bare en forsvinnende liten del av det totale aborttallet her i landet. Derfor er det rart at dette blir så sentralt i den ellers så tause abortdebatten. Jeg synes uendelig synd på alle de jentene og kvinnene som blir utsatt for forferdelige overgrep. Samtidig ønsker jeg å kjempe for retten til livet for barnet i mors mage, helt uavhengig av på hvilken måte dette barnet ble unnfanget.
