Vi vil ønske alle en velsignet julehøytid!
Ja det var vel nok ein gang på tide med ein oppdatering. Vi er visst ikkje veldig flink til det …
Sidan sist har det skjedd ganske masse i vår familie.
Rebekka er no blitt 1 år. Tida har gått så veldig fort, og utviklinga hennar med. Sidan sist vi skreiv har ho lært seg å krypa, og ikkje minst å gå. Det går fortsatt fortast når ho krype, men strekningane ho går blir lenger og lenger. Og med ei gåvogn foran seg har ho ganske stor fart ;) Ho går og opp trappene både ute og inne, men å gå ned er fortsatt litt skummelt. Elles så er ho stort sett ei blid jente og ho er veldig selskapssjuk. Så det å reisa på besøk, eller å få besøk er stor stas. I allefall visst det inkluder enten barn eller dyr:)
Frå hausten av har ho fått plass i barnehage her vi bur. Ho skal gå på ein småbarnsavdeling med 9-10 barn. Vi var ein tur på besøk i begynnelsen av juni og det var stor stas. Ho gleid rett inn i aktiviteten der med ein gang, og gløymte at vi var der. Trur det kan bli litt godt for ho å treffa andre ungar litt oftare.
Rebekka har dessuten fått sitt eget rom no, så no sove ho der aleine. Men ho er ikkje veldig glad i å vera der aleine på dagen. Då vil ho helst ha selskap når ho skal leka med lekane sine. Ho er veldig glad i bøker og dei finne ho sjøl i bokhylla. Omtrent frå første dag har ho berre tatt sine eigne bøker ut av bokhylla, mens mamma og pappa sine bøker får stå fint i fred. Men ikkje albumane, for der er det så mange fine bilder å sjå på.

1 årsdagen hennar feira vi i stålande sommarvær, sammen med bestefaren på Nese. Han har bursdag 2 daga etter henne. Ho skjønnte selvfølgelig ikkje så masse av alt, men da va gøy å få ta av papiret på pakkane. Men etter eit par pakkar var innholdet i dei ho hadde åpna meir spennande enn dei resterande pakkane, så dei måtte mammaen åpna. Ho fekk og muffins med 1 lys på. Men da forstod ho iallefall ingenting av;)
Anette er det ikkje så mykje nytt med. Ho søkjer fortsatt på jobb og håpar å få noko frå hausten av. Men det er ikkje så lett å få ergoterapeutjobb, så derfor søkjer ho på det ho finn av interessante stillingar. For tida er ho altså arbeidsledig, men er jo ikkje akkurat verste tida å vera det, midt på sommaren. Vær gjerne med og be om at det skal ordna seg med ein jobb for ho.
Ole Andreas er no ferdig med sin Bachelorgrad frå BI, endelig. Han har fullført den ved siden av jobb i P7 Kristen Riksradio. Etter at han var ferdig med skulen har han no gått opp i full stilling der. Men etter vel ei veke i full jobb bar det rett ut i pappapermisjon. Siden han skal ha litt ferie og begynner han ikkje i jobb igjen før i august. Så han fekk lang sommar i år:) Det er jo greit sidan Anette og er heime og vi kan bruka sommaren sammen.
Litt om andre ting vi har gjort sidan sist
I påsken hadde vi besøk av besteforeldra frå Rakkestad. Dei var her heile påsken og det var veldig koselig. Ein av dagane tok vi turen til Akvariet i Bergen. Då var besteforeldra frå Nese, og tante Siv-Renate og med. Vi trudde kanskje at et ville vera kjekt for Rebekka ei stund og at ho så ville gå lei, men den gang ei. Etter 3 timar var ho fortsatt lika engasjert, og for kvart nytt akvarie vi kom til var ho heilt fasinert. I allefall visst det var fisk i bevegelse i akvariet. Kven skulle tru at ei jenta på 9 mnd skulle bli så opptatt av noko så lenge? Det var rett og slett litt morsomt å sjå/følga med på ho.Når vi då gjekk frå akvariet så sovna ho momentant.

Kristihimmelfartshelga fekk vi nok eit besøk frå Østlandet. Denne gangen var det Stein Tomas, bror til Ole Andreas, med familie som kom. Var veldig kjekt at dei ville ta turen på besøk.Vi tok igjen turen til akvariet, og Rebekka var like interessert denne gangen og :)
Etter at Ole Andreas begynte i pappapermisjon fant vi ut at vi ikkje kunne sitta her heile sommaren, så derfor bestemte vi at vi ville ta oss ein helgetur til Ålesund. Vi starta ein onsdag og då kjørte vi til Jølster, der vi overnatta hos Monica og Ask. ( Monica er Anette si kusine og Ask er sønnen hennar). Dagen etter kjørte vi vidare til Ålesund. Der vi overnatta på Borgund Folkehøgskule. Fredagen såg vi oss litt rundt i byen, også besøkte vi Atlanterhavsparken. Rebekka var nok ein gang storfornøyd med å vera i eit akvarie. Seinare på ettermiddagen besøkte vi Kjetil Fyllingen med familie. Var kjempe kjekt å treffa dei igjen. Vi kjenner dei frå den tida dei budde på Sotra og han jobba i Midthordland Indremisjon. Lørdagen kjørte vi heim igjen. Rebekka er ikkje veldig glad i å kjøra bil så lenge, så det vart ein utfordring, men heldigvis så sov ho ganske mykje, noko som gjorde turen litt lettare.

Resten av sommaren har vi litt planar. Først blir det fullt hus her, når generalforsamlinga til NLM går av stabelen i Bergen. Då kjem foreldra til Ole Andreas+ ein familie frå Tromsø, som vi vart kjent med den tida vi budde i Finnmark. Det blir kjekt. Etterkvart skal vi og på ferie. Det blir ein tur til Østlandet, der Ole Andreas skal tala to kveldar på Fangekasa, så skal vi til Lyngdal ei veke, før vi skal tilbake til Østlandet i bryllup. Meir om ferien får komma seinare, når den er gjennomført
Men foreløbig skal vi berre nyta at det er sommar og ønsker alle sammen ein fin sommarog ferie!
Tida går så fort og det er på tide med ein liten oppdatering frå familien Wastvedt:)
Våren er allerede komt til vestlandet og vi synest det er ganske godt. Etter å ha budd to/tre år i Finnmark, der vi ikkje hadde “vår”, eller snøsmelting før langt uti mai/juni, så er da ganske godt å oppleva våren allerede i mars. (For håpentligvis slepp vi meir snø no, om vi ikkje tar oss ein tur på fjellet i påsken.) I hagen vår står allerede krokusen i full blomst, snøklokkene er komt og påskeliljene er på god vei. Til og med trea er begynt å få gåsungar og nye skudd. No skal da vera sagt at å bu på vestlandskysten ikkje alltid inneber så masse snø,og når den først kjem så ligg den i ein -to daga før det går øve til regn igjen. Men i vinter hadde vi nesten ei og ei halv veke der snøen låg og då var det rett og slett flott vintervær, så vi skal ikkje klaga på vinteren i år. Men likevel så e då godt å sjå alle vårtegna:)

Rebekka er no blitt 8,5 mnd og utviklinga går stadig fort. Ho har enda ikkje begynt å krypa, men kjem seg no framøve med å dra seg etter armane og sparka litt frå med beina. Elles så klara ho no å sitta sjøl, og da gøyaste for tida er å gå, med støtte i våre hender. Ho reiser seg sjølv dersom ho har støtte i hendene våre, men ho har ikkje funne ut at ho kan reisa seg opp etter andre ting. Dei siste dagane har ho og funne ut at ho har kunna vore på oppdagelsesferd, på egenhånd, rundt i leiligheten. Og kjøkkenet har vore mest spennande hitil, men i går og i dag begynte ho å ta turar i gangen og. Tidligare har ho villa sett oss heile tida og ikkje gått lenger enn at ho alltid såg oss. Så no må vi rett og slett alltid ha på grinda så ho ikkje ramle ned trappa.
Elles så får ho no fast føde i tillegg til morsmelk til alle måltid. Og ho er blitt veldig glad i både brødmat og middag. Får ho ein skalk eller ei skorpe å tygga på så er ho vel fornøyd. Og spesielt etter at dei to første tennene dukka opp vart dette populært.

Vi to andre er det ikkje så mykje nytt med. Vi held fortsatt på med det samme som tidligare. Anette er begynt å søka på jobb. Men det er ikkje så mange ledige stillingar som ergoterapeut i nærheten, så ho må bruka fantasien for å finna andre yrker der ho kan bruka utdanninga si. Forhåpentligvis har ho noko å gå til når permisjonen er slutt
Ole Andreas er fortsatt i P7+ at han no holde på med siste inspurt på BI. Det gjer at våren er ganske travel for han, med oppgaver og eksamen.
Nå er eksamensresultatene kommet, og jeg er fornøyd med forrige semenster. Jeg fikk B i Organisasjonsteori, og D i Mikroøkonomi. D er egentlig ikke så veldig bra karakter, men for meg i Mikroøkonomi er det helt greit. Godt å kunne legge disse fagene bak seg, og tenke på de tre siste kursene jeg har igjen på BI. Det er Metode og Dataanalyse, Ledelses- og forretningsinformasjon og Anvendt Mikroøkonomi. I de to første fagene får jeg undervisning på BI Bergen. På grunn av jobben, er jeg nødt til å ta Anvendt Mikroøkonomi på BI Nettstdier, men det skal gå greit, håper jeg. Til sommeren er jeg endelig ferdig utdannet, og det ser jeg fram imot.
Jula 2008 feira vi i Rakkestad i lag med familien til Ole Andreas. Vi reiste over til Østlandet fredagen før jul, og då va da stor glede hos besteforeldra der når dei endelig fekk treffa Rebekka igjen. Dei hadde ikkje sett ho sia barnedåpen i begynnelsen av september.Og ho hadde vokst masse sia den gang.
Som vanlig når vi kjem øve til Rakkestad så e da mange vi skal treffa. Den dagen vi kom var vi på besøk hos Rebeka sin oldefar. Han e 91 år og da e jo ikkje så ofta vi treffe han, så der måtte vi innom og sei hei. Han sette stor pris på at vi kom. Søndagen var vi innom ei av tantene til Ole Andreas og familien henna. Foreldra til Ole Andreas skulle utveksla julepakkar med dei, og så vart det tid til litt kaffibesøk og. Eine fetteren til Ole ANdreas var der med sin familie, så det vart kjekt å helsa på dei. Dei har to guttar og den yngste av dei var ca ei veke eldre enn Rebekka. så ho fekk helsa på tremenningane sine. Seinare på kvelden var vi på besøk hos Magnar og Inga-May med familie. Da e kjekt å helsa på venner og når ein først har muligheten. Mandagen var det tid for bursdagsbesøk hos Kevin Andrè ( eldste sønnen til Stein Tomas). Han vart 5 år. Så då vat det feirt både bursdag og jul for han. Så da vart ein koselig kveld.
Julafta var vi på besøk hos oldefaren ein tur, og på kvelden var heile familien samla hos Wenche og Ole Kristen. Det vil sei, eldste bror til Ole Andreas var der ikkje, for han jobbar som organist i Sverige og var på jobb både julafta og 1.juledag. Det vart ein koselig kveld med god mat, masse pakkar og sosialt fellesskap med familien. Middagen betod av svineribbe, julepølse, pinnekjøtt og tilberhør. Og pinnekjøttet vart vel helst servert fordi eg (Anette) var der. For dei er ikkje vant med å pinnekjøtt der. Så der var noko å velga for ein kvar smak. Av pakkar var det sjølvsgat dei to minste, Nicholas på 1,5 år og Rebekka, som fekk mest. Vi hadde dessuten besøk av julenissen, som kom med pakkar til desse to. Rebekka hadde vel ikkje så stor glede av kvelden, for ho låg og sov store delar av den. Men det ho syntes var veldig gøy var å få leka med pakkebåndet og litt papir, for det laga lyd og var fint å ta i.
1.juledag var ein roleg dag, men vi var på besøk hos Åge Philip og Karianne på kvelden. Koselig å få treffa dei denne gangen og. Fredagen sa vi takk for oss til Wenche og Ole Kristen og reiste tilbake til Magnar og Inga-May. Vi benytta anledningen til å overnatta hos dei til neste dag, for dei bur i nærheten av flyplassen på Rygge, der vi skulle reisa tilbake til Bergen frå. Samtidig fekk vi muligheten til å treffa dei litt meir enn berre ein kveld. Tusen takk for at vi fekk lov til å overnatta hos dåke. Det var kjempe kjekt å treffa dåke to ganger på samme turen
.
Resten av romjula brukte vi heima hos oss sjøl. Men nyttårsafta var vi på Nese i lag med mamma og pappa, samt eit vennepar av dei. May-Linn og Sindre var der og spiste middag i lag med oss, før dei reiste heim til seg sjøl etterpå. 1. nyttårsdag var vi i familiebesøk med familien på Toft (Anette sine tanter, onkler, søskenbarn og bestemor). Da har vore tradisjon med sånne selskap i mange år, så da høre liksom med.
Vi får legga ut litt bilder frå jula etterkvart, men sio vi har kjøpt ny pc, så har eg dessverre ingen bilder foreløbig å legga ut.
Vi ønske alle sammen eit riktig GODT NYTT ÅR!
Sio sist vi skreiv om Rebekka, så har da skjedd ganske masse. Utviklinga går kjempe fort. Ho klare no å rulla seg rundt frå ryggen til magen, og å ligga på ryggen e ikkje noko kjekt lenger. Der ligg ho berre når ho e trøtt, eller sove. Ho har og begynt å komma seg litt rundt i rommet, men kun i retning bakover. Da synest ho e litt kjedelig, for då komme ho seg aldri bort til lekane sine
Ho klara og å snu seg rundt seg sjøl. sånn at ho får forandra retning innimellom. Da sista nya e at ho prøve å få beina under seg når ho ligg. Så vi trur ikkje at da e så lenge før ho krype. Dessuten så vil ho berre sitta rett opp, og ikkje ligga bakover. og i vippestolen så sette ho seg opp sjøl. Men ho sitte ikkje sjøl heilt enda, for balansen e ikkje heilt god enda. ho e og veldig glad i å stå, og med litt støtte i hendene, og noko å støtta fotblada mot så reiser ho seg opp i ståande sjøl. så det er ei sterk lita frøken vi har.
Elles så e lekane blitt meir og meir kjekke. Og da skal ikkje så mykje til for at da skal vera spennande. Eit papir som knitre, ein boks med noko som laga lyd, eller berre dei vanlege lekane, og spesielt bamsar. Ho kan og lika å sjå i ei bok eller å høra musikk. Og ho klarar å underholda seg sjøl ganske lenge med dette
Rett før jul, så begynnte ho å få litt fast føde. Favoritten er eple- og mangomos. Den blir ho sint når ho ikkje får meir av. Elles så er graut ein god nummer 2 og den får ho no ein til to ganger om dagen. Vi har og prøvd med litt middag (gulrot og potetmos), men den ville ho ikkje ha. Ho snudde rett og slett vekk hodet og nekta å åpna munnen. Men vi får berre prøva igjen. Så får vi vel i ho da og til slutt
Nå er jeg endelig ferdig med eksamen for dette semesteret. Jeg hadde min siste eksamen i Mikroøkonomi fredag 5. desember. Nå er det godt å kunne puste ut, og tenke på andre ting enn skole en måneds tid. Men over jul er det på an igjen… Om det har gått bra vet jeg ikke før ute i januar…
Ja dagane dei går og sia sist så har det vel skjedd litt her og.
REBEKKA
Rebekka har allerede blitt 4 mnd, så da vise i allefall at tida går. Ho vokse og trives. sist vi va på helsestasjonen var ho blitt 7600 g og 64 cm. Men cm var nok feil, for ho ville ikkje ligga rett, og då e da ikkje så lett å få rett lengde, så ho e nok litt lengre enn da. Elles så har ho begynnt å snu på seg. Ho klarar det frå magen til ryggen og motsatt vei e ikkje så langt unna. Dessuten så e ho veldig interessert i å ta i ting, sjøl om da ikkje e så lett alltid. Og alt må smakast på. Fortida trur eg fingrane e da som smaka best…., ser i allefall sånn ut, for dei har ho nesten alltid i munnen. Trur nok tennene har begynnt å klø litt, sjøl om vi ikkje ser noko til dei enda. Elles så er ho ei blid og fornøyd jenta, som elska tull og tøys
OLE ANDREAS
Ole Andreas e fortsatt i arbeid i P7 og trives der. Dessuten så går det meste av “fritida” med på å lesa til eksamen. E berre i underkant av 1 mnd til eksamen, så han har meir enn nok å holda på med. Han skal ha to eksamen då, så det seier seg sjøl at det blir mykje lesing. Elles så har han vore ei helg i Finnmark/ Lakselv på barneleir. Han hadde bibeltimane på leiren.
I går feira vi hans første farsdag. Så då venta det både pakke og kaka. Vi var hos Anette sine foreldre og feira dagen der i lag med dei og søstrene til Anette.
ANETTE
Anette går fortsatt heima med Rebekka, så der e da ikkje så mykje nytt som skjer. Men det er ei verdifull tid å vera heima med ho, så eg ville ikkje ha bytta det vekk. Men eg prøver å ha noko å fylla dagane med, og så prøve eg å komma meg litt ut på besøk sånn innimellom.
Elles så har eg fortsatt å krangla med NAV, for dei klarte ikkje å betala ut penga i oktober som dei skulle. Men eg har heldigvis fått pengane no. Blir litt frustrertøve dei…. men, men. Får håpa NAV i Øygarden e litt flinkare enn dei var i Porsanger.
ELLES
I går var vi på Gudsteneste her i Øygarden. Vennane våre Hedi og Morten hadde barnedåp for si lille jenta, Anna. Det var kjekt å helsa på dåke der. Håpa dåke hadde ein flott dag. Så må vi snart treffast.
På torsdag skal bestefar Toft vera barnevakt for Rebekka. Då skal vi på konsert med David Phelps, i Johanneskirken, i Bergen. Da blir kjekt.
Elles så skjer da vel litt av kvart framøve mot jula, men da får vi komma tilbake til seinare.
TIng tar si tid, i allefall når ein har med NAV å gjera. I dag, 3,5 mnd etter at Rebekka vart født har eg endelig fått bekrefta at eg får forlere penga frå NAV. Den siste veka har eg hatt utallige telefona til NAV for å høra om eg i det heile tatt skulle få penga av dei. Og i dag fekk eg endelig snakka med ho som hadde saka mi, og ho sa at pengane no endelig var utbetalt og eg skulle ha dei på konto om to daga, så får vi sjå då om da stemme. Håpa i allefall da.
Eg meine no at da burde vera ein såpass enkel sak at da ikkje hadde trengt å ta så lang tid før dei skulle svara. Og da gjelde sikkert alle dei andre som og har problem med NAV. Eg e i allefall glad no, for då e i allefall denne mnd sikra. Så får vi sjå ka som skjer når eg frå november skal øve til eit nytt NAV kontor, (sio vi har flytta) om pengane kjem som dei skal då





